I de fleste tilfeller dreier franchise seg om at du går inn med egne midler i en virksomhet som du selv eier og hvor du har din arbeidsplass. Du må da spørre deg hva du forventer å få igjen for innsatsen og investeringen sett i forhold til eventuell risiko. De fleste forventer å kunne ta ut en normal årslønn samt muligheter for aksjeutbytte om man gjør det bra.
Noen franchisesystemer gir rom for at man kan selge virksomheten til en annen franchisetaker, til en markedspris eller regulert pris. Det vanligste er imidlertid at franchisegiver ikke tillater at man selger selv, at det er franchisegiver som ordner nyrekruttering / salg, og har et ord med i laget i verdsettelsen av verdiene.
Det er få bedriftsetableringer som gir rom for å ta ut høy lønn i starten. Av og til kreves det at nye franchisetakere har såpass god økonomi at de ikke trenger å ta ut lønn til å begynne med. Variasjonene er store, og her er noen generelle råd:
- Rådfør deg med andre dersom du ikke har tilstrekkelig kompetanse selv.
- Sett opp et husholdningsbudsjett og beregne hvor mye lønn du må ha.
- Ta med familien på råd.
- Det er ikke franchisegivers ansvar å budsjettere for franchisetakeren. Franchisegiveren bør imidlertid kunne bidra med innspill til budsjett eller sette opp budsjettforslag.
Finansieringsmodellen og kravet til private innskudd varierer svært mye fra kjede til kjede. I det følgende skal vi i hovedsak ta for oss tilfeller der franchisetakeren selv står for hele eller mesteparten av finansieringen. Varekjøp, lokaler, innredning, lønninger, maskiner og utstyr er tunge poster som bidrar til å øke finansieringsnivået.
Finansieringen av en franchiseenhet består ofte av en kombinasjon av egenkapital og lån:
Egenkapital (franchisetakerens/eiernes innskudd)
+ Lån / kassekreditt (fra bank eller andre)
+ Øvrig finansiering (f.eks. leasing)
= Total finansiering
Egenkapital (franchisetakerens /eiernes innskudd)
For å greie den totale finansieringen vil franchisegiver og låneinstitusjonen / banken som regel forlange at franchisetakeren (eier) går inn med et minimumsbeløp i form av egenkapital / privat innskudd. I mange tilfeller dreier dette seg om 1/3 – 1/4 av det totale finansieringsbehovet. Mange franchisegivere krever at det etableres et eget aksjeselskap, og da vil innskuddet inngå som aksjekapital.
Man kan godt låne penger til egenkapital / aksjekapital, men Aksjeloven tillater ikke at man har pant for eventuelle lån av aksjekapital i aksjeselskapet eller verdier tilhørende selskapet. Franchisetakerens egenkapital / innskudd vil kunne gå tapt dersom selskapet avvikles eller går konkurs.
Lån / kassekreditt (fra bank eller andre)
Det kan være nødvendig med lån / kassekreditt. (Kassekreditt er en avtale med banken der man har lov til å overtrekke kontoen inntil et definert beløp. Kassekreditt tilsvarer det mange banker kaller ”kontoreserve” tilknyttet en privatkonto.)
Det normale er at franchisetakers selskap låner penger i en bank. I noen tilfeller tilbyr også franchisegiver lån og/eller lengre kreditt-tid på det første varekjøpet. En långiver er opptatt av en trygghet for at lån blir tilbakebetalt, og sikkerhet om det skulle gå galt. Kjøper franchisetakers selskap inn f.eks. varelager og inventar kan banken ta sikkerhet (pant) i dette. Dersom det ikke er tilstrekkelig sikkerhet i selskapet (som det ofte ikke er..), vil långiver kunne be om privat sidesikkerhet hos franchisetaker. Det kan f.eks. være i form av pant i fast eiendom eller kausjonist. Et godt råd er å sørge for en fersk verdivurdering eller takst av aktuell eiendom som du vurderer å stille med som sikkerhet. En slik vurdering kan gjøres før du går inn i aktuelle prosesser, slik at dette ikke forsinker fremdriften.
Noen franchisegivere kan også gå med på å stille sikkerhet for lån på vegne av sine franchisetakere, men det er ganske uvanlig. Mer vanlig er det at en franchisegiver stiller med en gjenkjøpsgaranti for varene. Det vil si at franchisegiver forplikter seg til å kjøpe tilbake varene til en gitt sum eller prosentsats av innkjøpspris. Det vil igjen gi en ekstern långiver (f.eks. en bank) forutsigbarhet i forhold til restverdier.
Øvrig finansiering (f.eks. leasing)
Leasing er en tidsbestemt leieavtale der man etter avtaleperioden enten leverer leasingobjektet tilbake eller kjøper det ut for en lav sum. Leasing er en finansieringsform som stiger i popularitet. I dag er det atskillig mer enn biler som kan leases. Det er nå vanlig å lease f.eks. innredning, datautstyr og andre maskiner. Leasingselskapet tar normalt bare pant i selve leasingobjektet, og på den måten vil leasing kunne gjøre finansieringen for franchisetaker enklere. Leasingselskapet kan også forlange en selvskyldnerkausjon fra franchisetakeren, hvilket innebærer at de kan stille franchisetaker personlig til ansvar dersom forpliktelsene ikke overholdes og det ikke er tilstrekkelig restverdi i leasingobjektet. Det finnes enkelte franchisegivere som stiller med garanti for leasingen mot at de får mulighet til å overta leasede objekter til en gunstig pris dersom betalingsforpliktelsene ikke overholdes av franchisetaker.
Fordelen med leasing er i hovedsak at franchisetakeren kan skyve deler av investeringene over til driften, dvs. en slipper å skaffe pengene på forhånd. Noen lesingavtaler krever imidlertid en kontantandel, et beløp franchisetakeren må ta med i det totale kapitalbehovet.
Garantier
I tillegg til finansieringen vil franchisetakeren kunne måtte garantere for andre økonomiske krav dersom forpliktelsene ikke overholdes. Det vanligste er garanti for husleie i form av bankgaranti eller selvskyldnerkausjon.
Bankgaranti: Bankens tilsagn om å holde en kreditor skadesløs for mulige tap som måtte oppstå i et bestemt mellomværende med debitor, som ofte er bankens oppdragsgiver. (Kilde: Caplex).
Selvskyldnerkausjon: jur., kausjonsforpliktelse der kausjonisten hefter solidarisk med hoveddebitor, og hvor kreditor ikke behøver å søke dekning hos hoveddebitor før han kan holde seg til kausjonisten. Jf. simpel kausjon. (Kilde: Caplex)
Eksempel på kapitalbehov og forslag til finansiering av dette (hentet fra en detaljhandelsvirksomhet)
Kapitalbehov:
Innmeldingsavgift (til franchisegiver) 50 000
Ferdigstilling av lokaler, lys, fasade etc. 200 000
Styringssystem data / kasser 100 000
Innredning 300 000
Varekjøp 1 250 000
Driftsbuffer / reservekapital 100 000
Sum kapitalbehov 2 000 000
Eksempel på finansiering:
Egenkapital / Aksjekapital (privat innskudd) 300 000
Leasing (av f.eks. innredning og maskiner) 600 000
Lån / kassekreditt (Selskapet låner i bank) 1 100 000
Sum finansiering 2 000 000
De finansielle kravene må ses i sammenheng med budsjetter og forventet avkastning. Her bør man rådføre seg med personer med god økonomisk kompetanse.
Dersom man skal etablere et aksjeselskap finnes det viktige lover og regler. Det mest sentrale i denne forbindelse er at minimumskravet til egenkapital / aksjekapital er 30.000,-
Avgifter
En franchisegiver skal også tjene penger på sine franchisetakere. Hvordan modellen legges opp varierer veldig.
Noen franchisekjeder har ingen avgifter, men lever av påslag på varer som må kjøpes fra franchisegiver eller eventuelt «kickback» fra leverandørene. Andre kjeder har ingen påslag på varer, men beregner avgifter.
Her er noen vanlige avgifter innen franchise:
Startavgift
Mange franchisekjeder har en innmeldingsavgift / startavgift. Denne er en engangsavgift som vanligvis betales ved oppstart, eventuelt nedbetales over tid. Størrelsen på innmeldingsavgiften varierer fra null til flere hundre tusen kroner. Startavgiften kan dekke noen av de kostnadene franchisegiver har til for eksempel prosjektering, opplæring, bistand, rekruttering og tilgang til konseptet.
Franchiseavgift
Franchiseavgiften er ofte en løpende avgift som beregnes av netto omsetning (omsetning uten mva). Alternativt kan avgiften være en fast månedlig avgift. Franchiseavgiften er gjerne den inntekten som franchisegiver beregner seg, men den kan også inkludere en rekke tjenester og kostnader.
Markedsføringsavgift
Markedsføringsavgiften er som regel et bidrag til den sentrale og eventuelt lokale markedsføringen som gjøres. Dette er gjerne også en prosentvis del av omsetningen som går til en felles pott som franchisegiver disponerer. Det kan også være en fast sum per måned.
Det må ikke forveksles med den markedsføringsavgiften som tilhører husleieavtalen om man har lokaler på et kjøpesenter. Den prosentsatsen går til markedsføring av senteret.
Administrasjonsavgift
Noen franchisekjeder har en administrativ avgift som kan dekke inn for eksempel regnskapsførsel, IT-lisenser og andre administrative tjenester som kjeden kjøper eksternt. Slike avgifter kan også være innbakt i franchiseavgiften. Det er for øvrig vanligst at regnskapsførsel kjøpes av franchisetaker selv, gjerne hos et felles regnskapsførerfirma.
Tilskudd og støtteordninger
Det offentlige har en rekke ordninger for støtte, tilskudd og stipend for de som skal etablere næringsvirksomhet. Det ligger en god oversikt på Altinn om støtteordninger i ulike bransjer.
Innovasjon Norge kan også være en kilde til informasjon. Visma har også en god oversikt.
Ved å ansette personer uten arbeid kan man få støtte ved at det offentlige betaler eller subsidierer vedkommendes lønn i en gitt periode.
Når det gjelder finansieringskravet til de franchisekonsepter du vurderer bør du stille deg noen sentrale spørsmål:
- Er prosjektet er noe du ønsker å satse på i årene som kommer, og har du har tilstrekkelig tro på at forventningene blir innfridd. Ofte har franchiseavtaler en varighet på 5 år eller lenger.
- Sørg for å ha nok underlagsmateriale for å kunne ta en riktig beslutning.
- Hva trenger du i reserve dersom det tar tid å få utbetalt lønn?
- Hva kan du fremskaffe av egenkapital selv?
- Kan du evt. låne penger til egenkapitalen?
- Er det nødvendig / mulig / riktig å låne til egenkapital hos familie / venner?
- Ønsker franchisegiver å stille opp med sikkerhet eller lån?
- Har du eller franchisegiver et etablert forhold til en bank?
- Har du betalingsanmerkninger som vil kunne gjøre finansiering vanskeligere?
- Har du / familien fast eiendom som kan settes som pant?
- Er det et alternativ å få noen med på eiersiden?
- Hvilken praksis og hvilke retningslinjer har kjeden når franchiseavtalen utløper eller dersom man ønsker å tre ut av en franchiseavtale før avtaleperioden utløper?
(C) Copyright rekrutteringsselskapet Cappa. Ta kontakt om du trenger bistand til rekruttering og etablering.